Man lærer så lenge man lever.

Noe lærdom er dyrekjøpt, mens annen er etterlengtet.
Jeg har vel alltid hatt interesse for det som vokser og gror i hagen, men i store deler av livet mitt har jeg hatt andre ting i livet mitt som har vært langt mer interessante.
Jeg kan huske magien i å vandre rundt sammen med min farmor og plukke frø fra frøkapsler som ble puttet i hvite små papirposer. Jeg kan huske den store lille syrinen utenfor kjøkkenvinduet hennes. Ringblomstene min mor alltid sådde i blomsterbedet foran huset, og plantene med magiske navn som vokste i hagene jeg vokste opp i. Løytnantshjerte. Snøballbusk. Klatrehortensia.

Mine egne første spede forsøk gjorde jeg da vi kjøpte vår første leilighet i Oslo. I et par blomsterkasser prøvde jeg å skape noe som lignet det floret jeg så på balkongene til de gamle damene i borettslaget. jeg prøvde og feilet, og prøvde og fikk til.
i 2003 flyttet vi i enebolig med hage på Eidsvoll.
Og med det var det tid for å begynne en bratt læringskurve.
Hagen var veletablert fra før, så vi fikk mye gratis, men jeg ville gjøre hagen til min egen. Og det betydde at noe måtte bort, og annet måtte komme til.

Dette har jeg lært:
Hver tid på året har sine hagegleder. Enten det er å rydde hagen om våren. Se de første spirene komme opp av jorden, og glede seg over nytt liv og et nytt år, eller det er barfotvandring i gresset i juli, eller det er høstryddingen i tykk genser, med tilrettelegging for en god vinter for planter og folk.

De som snakker om å skape små rom i hagen har helt rett. hagelivet blir mye enklere om man tenker over hva man vil med et bed eller et område. Hvordan man vil bruke det, og så tilrettelegger etter det.
For min del vil det si at jeg har flyttet en gullbusk fra et hushjørne der den trivdes godt, til andre siden av huset.
Hvorfor: fordi den blomstrer først av alle, men det var det ingen av oss som fikk nyte synet av når den stod i en del av hagen som vi ikke brukte på den tiden av året. Nå er planen at den skal flyttes til bedet i innkjørselen. Der skal den plasseres bakerst sammen med en blodrips, så kan de få stå der og skinne tidlig vår, og så etterpå bli anonyme bakgrunnsaktører etterhvert som hekker vokser til bak dem, og blomstringen starter foran.