En gammeldags brukshage med favorittsteder

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spurt meg selv: "Hva slags hage vil jeg ha"

Det finnes jo tusen ulike måter å ha hage på. Alt fra en sirlig prydhage til en litt overgrodd cottage garden til en moderne hage etc. Og det som er kjempefint hos andre passer jo ofte slett ikke hos meg.

For min del har svaret vært enkelt.
Jeg vil ha en hage som kler huset og området vi bor i.
Ettersom vi bor i gammelt trehus - i et eldre villaområde - på et historisk sted, betyr det gammeldagse stauder.

Så etter av stikkordene er gammeldags eller historisk.
Samtidig er jeg mer på jakt etter de norske tradisjonene enn etter en engelsk cottage garden.

Vi har relativt stor hage (to mål) som er helt flat, og jeg ønsker meg en hage som inviterer til bruk, og er en hage vi kan leve i. Så mitt neste stikkord er en brukshage. Hos oss skal det være plass til trampoliner og prosjekter. Det skal være lov at ting er litt underveis. hage er noe vi gjør, ikke noe vi har bare til pynt.
Mitt tredje stikkord er at hagen skal inneholde noen favorittsteder som setter litt tonen for hvordan vi vil ha det.

Jeg tror på å dele hagen inn i mindre rom. Med vår flate store tomt er det faktisk helt nødvendig.
Vi har  mye hage å holde styr på, men jeg har tenkt at dersom jeg skaper noen "focal points", så betyr kanskje det at man ikke legger merke til det jeg uansett ikke rekker over. Som brenneslene i hekken for eksempel.

Også vil jeg at det skal være litt bugnende. Og at hagen skal ha ulike sitteplasser. Helst sitteplasser i alle de ulike rommene.


Et focal point kan være forskjellige ting
Det kan være lysthuset når syrinene blomstrer, Det kan være tønnen med vann.
Det kan være en støttepinne i smijern, med en klatrende klematis. En samling krukker på terrassen eller trappa. Klatrerosen i garasjeveggen, Blåmeis i fugleneket på vinteren, eller en benk i solveggen om innbyr til en morgenkaffe.

Sibiriris

Iris sibirica

Blomstrer fra slutten av juni
ca 1 m høy

Liker sol halvskygge, og helst i fuktig jord.
Må ikke plantes for dypt. Jordstengelen skal være  rett under jordoverflaten.

Kan deles ca hvert 5. år. rett etter blomstring.

Smågullkorg

Doronicum orientale

Plantet før 2003

ca 35 cm høy.

Blomstrer fra mai

Trives i sol og halvskygge. 

Nedskjæring etter blomstring kan gi nytt flor. 

Purpurgyvel Chamaecytisus purpureus

Chamaecytisus purpureus

Plantet før 2003

50 cm

Blomstrer i juni

Solrik vokseplass.

Godt drenert svak sur til kalkrik jord.

Hageplanlegging:

I år har jeg prøvd å ta hageplanleggingen et nytt steg.
Jeg har tegnet kart over hagen, og tenker på hva jeg vil med de ulike delene.
For saken er jo den at hagen min har ulike områder. Ulike rom, som fyller ulike funksjoner.

Hele hagen er stor og firkantet. Mesteparten av beplantningen befinner seg rundt huset. Den nederste delen av hagen består av gamle frukttrær, bærbusker, og en åpen plass, perfekt til fotballspilling.

Om jeg skal gå gjennom hagen litt ordentlig:

Sone 1 gårdsplass

Her er det to store bed:

Hjørnebedet, og bedet til venstre for innkjørsel (velkomstbedet)

Begge bedene er for tiden noe overgrodde.

I hjørnebedet er det i utgangspunktet barkdekke. Der er mange planter. I hovedsak liljer, roser og peoner, men det trengs en opprydning (fjerning av det som ikke skal være der.)

I det andre bedet er det mye skygge pga høye trær. Her kan det med fordel plantes kantplanter som tåler skygge.
Gjerne litt ferdig etablerte, slik at de ser fine ut fra dag 1.

Ønsket inntrykk:
Ordning og reda. En hyggelig velkomst.  Bør være lettstelt. her tilbringer jeg ikke mye tid, og bedene bør være ganske selvdrevne. 

Umiddelbare planer: 

• Rydde i hjørnebedet. Flytte gulllbusk og plante blodrips ved siden av. Ta opp duk, gjødsle og fylle på jord, rydde og legge duk og bark på ny. 
• Rydde i velkomstbedet. Plante bunndekkere som krypjonsokkoll, gravmyrt og forglemmegeisøster, samt senere blomstrende som hosta. Beholde filtarve (islandsmose) Vurdere å legge duk og bark. 

Ellers:

• Plante ut valmuer langs hekk-kanten ved hjørnebed.
• Sette 1 - 2 potter i forkant av garasjen. 
• Pynte trappa med potte med stemorsblomst, og 3 - 4 mindre potter nedover. Margeritter etc, 

Planer på sikt:
Bygge ny, høyere mur rundt hele hjørnebedet, og rundt velkomstbedet. Få på plass portstolper med lys. 

Sone 2 Garasjevegg + bed ved trapp

Langs garasjeveggen står det vanligvis benk og bugnende krukker. Mot gårdsplassen er det plantet en klatrehortensia. Usikkert om det er med hell.
På garasjehjørnet mot hagen trives rose og klematis ( New dawn og jackmanii)

I bedet ved trapp står to snøballbusker som må holdes tilbake.
Ved siden av er det plantet magnolia, klatrehjelm og blå valmuesøster.

Svebakksyrin plantet rundt hushjørnet ved kjøkkenvinduet

Ønsket inntrykk:

Et levende hagerom. Hyggelig med krukker i garasjeveggen. Et trivelig sted å sette seg ned på benken.
Hyggelig utsikt fra kjøkkenvinduet når man lager mat

Umiddelbare planer:

Plante ut i krukker ved garasjevegg som vanlig. 

I bed ved magnolia vil jeg plante klematis som kan klatre på magnoliaene, og dermed forlenge blomstringen. Jeg vil også sette ned heller/plast på høykant som kan hindre snæbærbusken i å spre seg så voldsomt hele tiden. 

Her trengs muligens også minst en en bunndekker

Planer på sikt
Legge tråkkheller i sti fra gårdsplassen til vedskjulet.
Evt legge steinheller på hele området mellom hus og garasje – lage en slags patio…

Få til et godt system med vanning langs garasjevegg (dryppslange?)

Gjerne høyere mur på bed ved trapp. 

Sone 3 Lysthus og bed langs vei:

Lysthuset ordner seg selv.

I bedet vokser det pr nå mye forskjellig.
Rød rose er fin mot den hvite veggen.
Gule dagliljer, Akeleier Andre gule tidlige blomster

Har plantet fiol og lammeøre ved foten av rosen
Mange røde tulipaner, noe ruteliljer og allium plantet høst2015

Mot hjørnet står det to "hjerter", en hosta og noe andre greier…

Ønsket inntrykk:

Idyllisk hage. Lysthuset skal være et bugnende fredelig sted for en kappekopp eller en rolig stund. Et lite retreat i hagen. 

Umiddelbare planer: Småpynting til våren:
Heng inn en fuchsia og sett en blomst på bord.
Forhåpentlig fortsetter liljekonvall å spre seg, samt blåveis
Gullbusk er flyttet. Skal trolig flyttes videre. 

Håper på bugnende tulipanblomstring i mai

Tønne med vann. Her trengs et bedre system for å holde vannet i sirkulasjon, så man unngår at det blir surt så ofte Kanskje noen planter (vannlilje?)

Vurderer å lage rundt bed ved nyperosen midt på plen. Evt å fjerne rosen, ha flaggstang der. 

Få orden på bedet. Slik at det kan stå i fred fremover. Det betyr at vil ha stauder i ulik høyde som gir som gir vekslende blomstring: 

Sone 4 verandakrok: 

Her vokser det flere ting som trives godt, og noen ting som virkelig ikke trives.
Gyvel på hjørnet trives: 

Så har jeg plantet stokkroser med bergamott fremfor (2015)
Så Løytantshjerte (trives
Så stygg rose med Alpeklematisk klatrende (rosen trives irriterende godt.)
Så Kaprifol, som er alt for stor, kveler og skjuler alt annet
Så peoner, som forsvinner…
Så humle (fjerne?)
Og kristorn

På hjørnet står det hjelm. Denne bør gjødsles godt i år. 

Ønsket inntrykk. Koselig krok, med ryddige bed.
Her trengs det muligens en sitteplass eller noe. Sette en adirondak-stol der?

Umiddelbare planer:
Beskjære kaprifol kraftig, fjerne humle. Kante ferdig bed hele veien til verandatrapp. 

Jordforbedring og gjødsling og luking (her er det mye skvallerkål)

I tillegg fikse hagemøbler som står borte ved morelletreet. 

Planer på sikt:

Fjerne trampolina og bygge drivhus på stedet :-) 

Sone 5 Veranda og bed
Bed: her står, hjelm, iris, så noe brudesløraktig, så har jeg plantet revebjeller, før klokkebusken står inn mot verandatrappa

På verandaen har jeg mange krukker, noen klatrere, noen andre. Noen henger, og noen står

Jeg pleier alltid å ha: Zinnia, erteblomster blodbeger og fuchsia.

Ønsket inntrykk. 

En bugnende hage, med planter i alle høyder. Noe for alle sanser. Lukt, syn og smak.
Et trivelig uterom, sted for mat og barfot vandring i gresset

Umiddelbare planer: Se hva som kommer og hva som ikke overlevde fjorårets stillaser. 

Plante kjempekrager og mindre prestekrager foran revebjellene. Legge kantstein hele veien til verandatrapp

Vurderer å kjøpe en lav midtdel av en tønne til å sette foran skjærsminen, som en liten kjøkkenhage med salat og urter?

Hengekøye i trærne er del av denne sonen. 

Planer på sikt:

Bygge en patio med et lysthus (evt gjestehus) på nedsiden av epletreærne med hengegøye. 

Store planer når vi blir rike: svømmebasseng

Sone 6 Nederst i hagen

Busker og grønt. Frukttrær, bærbusker og hekk.

Lave ambisjoner. Ordning og reda. God plass til å strekke bein, og sparke ball.

Ønsket inntrykk. 

Et fristed, med plass for lek

Umiddelbare planer: 

Generell rydding og vedlikehold.
Lage et ventebed et sted. 

Eventuelle planter som plantes settes i hekk-kanten slik at de blir en del av hekken. Bredderedusering av hekk i hjørnet mot Ranner. 

Spa opp jordbærkasse. Lage grønnsakshage i stedet.

På sikt: Bytte ut dokkestue med gjestehus, eller bygge gjestehus på motsatt side av hagen.
Lage en patio nr 2 og basseng da…. 

Man lærer så lenge man lever.

Noe lærdom er dyrekjøpt, mens annen er etterlengtet.
Jeg har vel alltid hatt interesse for det som vokser og gror i hagen, men i store deler av livet mitt har jeg hatt andre ting i livet mitt som har vært langt mer interessante.
Jeg kan huske magien i å vandre rundt sammen med min farmor og plukke frø fra frøkapsler som ble puttet i hvite små papirposer. Jeg kan huske den store lille syrinen utenfor kjøkkenvinduet hennes. Ringblomstene min mor alltid sådde i blomsterbedet foran huset, og plantene med magiske navn som vokste i hagene jeg vokste opp i. Løytnantshjerte. Snøballbusk. Klatrehortensia.

Mine egne første spede forsøk gjorde jeg da vi kjøpte vår første leilighet i Oslo. I et par blomsterkasser prøvde jeg å skape noe som lignet det floret jeg så på balkongene til de gamle damene i borettslaget. jeg prøvde og feilet, og prøvde og fikk til.
i 2003 flyttet vi i enebolig med hage på Eidsvoll.
Og med det var det tid for å begynne en bratt læringskurve.
Hagen var veletablert fra før, så vi fikk mye gratis, men jeg ville gjøre hagen til min egen. Og det betydde at noe måtte bort, og annet måtte komme til.

Dette har jeg lært:
Hver tid på året har sine hagegleder. Enten det er å rydde hagen om våren. Se de første spirene komme opp av jorden, og glede seg over nytt liv og et nytt år, eller det er barfotvandring i gresset i juli, eller det er høstryddingen i tykk genser, med tilrettelegging for en god vinter for planter og folk.

De som snakker om å skape små rom i hagen har helt rett. hagelivet blir mye enklere om man tenker over hva man vil med et bed eller et område. Hvordan man vil bruke det, og så tilrettelegger etter det.
For min del vil det si at jeg har flyttet en gullbusk fra et hushjørne der den trivdes godt, til andre siden av huset.
Hvorfor: fordi den blomstrer først av alle, men det var det ingen av oss som fikk nyte synet av når den stod i en del av hagen som vi ikke brukte på den tiden av året. Nå er planen at den skal flyttes til bedet i innkjørselen. Der skal den plasseres bakerst sammen med en blodrips, så kan de få stå der og skinne tidlig vår, og så etterpå bli anonyme bakgrunnsaktører etterhvert som hekker vokser til bak dem, og blomstringen starter foran.